De driftige rogalendingene var utgangspunktet
Norges Handels- og Sjøfartstidende skrev i august 1928:
«Det er vel neppe noe fylke i landet som etter sin størrelse har drevet landbruksproduksjonen opp i den størrelse som Rogaland. Spesielt gjennom de siste år har denne produksjonsøkning, støttet og ledet av teoretisk kunnskap, tatt en oppsving som er vel verd å bli lagt merke til i en tid da der er så mye som står i innskrenkningens tegn. Rogalands bønder har møtt nedgangstiden med en enda mer sterk og intens drift. De har utvidet det dyrkede areal med ca. 7000 hektar pr. år, og de har kastet seg over nye grener i jordbruket, forlatt mindre lønnsomme til fordel for det mer innbringende. Her har slagordet vært: Nedgangstiden skal møtes, ikke med innskrenkning, men med øket produksjon. Følgen er blitt, at fylket har fått et ganske betraktelig overskudd for en rekke produkters vedkommende. Rogaland leverer ca. 70 prosent av de egg Oslo spiser, og har enda en del til overs for det engelske marked. Det sender atskillige tusen liter melk til Bergen, leverer atskillige hundre svineskrotter til Oslo pr. uke, og det overskudd av slakt som sendes til Oslo løper opp i en ganske pen kapital i årets løp. For bare å nevne noen av overskuddsproduksjonene.» 
«Rogaland» som kombinert passasjer- og lasteskip
Fra Stavangerskes jubileumsbok 1930:
«Kronen på verket sattes av dampskibet "Rogaland", som levertes fra Stavanger Støberi & Dok i september måned 1929. Det er et ideelt hurtigruteskib, som sikrer varenes fremkomst til Oslo i samme friske stand som de indlastes i her. Foruten lasteskib er det et første klasses passasjerskib, som søkes av alle som ønsker å reise hurtig og komfortabelt. Det er da også mottatt med den største tilfredshet overalt hvor det har vist sig på kysten, ikke minst hos lastemottagerne i Oslo. Ved Rogalands første besøk i Oslo skriver således Norges Handels- og Sjøfartstidende:
‘Skibet sies at repræsentrere en ny epoke i kystfarten, en karakteristik som skibet ogsaa tilkommer med honnør. Det smagfulde arrangement og den praktiske indredning overalt kappes om at tiltrække sig opmerksomhet. 
Hele forskibet er avset til last, her findes altsaa ingen lugarer hverken for passagerer eller besætning. Av de 2 lasterum forut er det forreste indredet som kjølerum med et kjølemaskineri paa 40 000 kaloriers kapacitet og den mest moderne behandling av slakt og andre let bedærvelige varer. Slaktet føres til og fra ved hjælp av meget praktisk anordnede glidebaner, hvorpaa slagtet hænger under reisen. To luker sikrer hurtig lastning og losning av disse varer. Aktenfor her er der et stort og klart lasterum.
Midskibs ligger alle 1. plads passagerlugarer, 26 i tallet. Paa promanadedekkets forkant er spisesalen med store vinduer forover og til sidene utført i bjerk, paa samme dæk ligger i røkesalongen, som er utført i kaukasisk nøttetræ. Gangene er mahogny. Der er et meget
stort og bekvemt promenadedæk.
Allle 1. plads lugarer er utstyrt med foruten koldt, ogsaa varmt rindende vand, ved thermotankventilations-systemet tilføres hvert enkelt passagerrum i hele skibet frisk luft, kold eller opvarmet, alt efter årstiden. Lugarene har forøvrig den aller mest moderne indredning. 2. plads rummene ligger like aktenfor 1. plads ogsaa paa et meget behagelig sted i skibet. Her er en række egne lugarer og alt utstyrt paa det bedste, her er ogsaa en 2. pLads røkelugar og der er et rummelig beskyttet opholdsdæk for 2. plads. 
- - -
«Rogaland» er bygget ved Stavanger Støberi & Dok, som her har levert et arbeide de har all ære av. Skibet er bygget til høieste klasse i Norsk Veritas og efter Skibskontrollens fordringer for passagerskib.’»
Frakt av levende fisk
Fra Stavangerskes jubileumsbok 1955:
«Ikke bare kjøtt og andre landbruksprodukter, men også fisk ble i økende grad fraktet med hurtigruten nå. Stavangerske innførte fiskekummer av egen konstruksjon for transport av levende fisk. Kummene var innrettet slik at de underveis stadig ble tilført frisk sjøvann, fisken var like spill levende når den kom til Oslo som når den ble lastet inn i Stavanger eller Egersund. Levende vestlandsfisk ble kjent for sin fine kvalitet og oppnådde gjerne høyere priser enn fisk som ble importert fra Danmark. «Rogaland» fikk installert to kummer som hver tok 1000 kilo levende fisk. De var plassert akter på promenadedekket. Og, som det heter i en reiseskildring: 
‘Passasjerene har også utmerket underholdning ved gjennom glassventilen i kummene å betrakte det myldrende fiskeliv, især var det morsomt å se de små steketorsker leke sisten med sine større brødre, som hadde litt vondt for å snu seg hurtig nok i kummen.’»
«Rogaland» i trafikk
I 1930-årene gikk skipet i Kysthurtigruten mellom Sandnes/Stavanger og Oslo og i Nattruten mellom Sandnes/Stavanger og Bergen. Fra 1947 til 1956 seilte skipet i Godsruten mellom Oslo og Bergen og fra 1956 til 1964 i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen.
Kysthurtigruten
Fra Oslo hver lørdag kl. 21.00, Moss kl. 00.00, Arendal søndag kl. 08.00, ankomst Kristiansand kl. 11.30, avgang kl.12.00, til Stavanger kl. 23.00, Sandnes mandag kl. 14.00.
Fra Sandnes hver onsdag kl. 13.00, Stavanger kl. 21.00, Egersund torsdag kl. 02.00,
ankomst Kristiansand kl. 10.30, avgang kl. 13.30, Arendal kl. 17.30, til Oslo kl. 04.00.
Nattruten
Fra Sandnes hver mandag til Stavanger kl. 16.00, ankomst Stavanger kl. 17.00, avgang kl.20.30, Føresvik kl. 22.15, Kopervik kl. 23.00, Haugesund tirsdag kl. 00.30, Leirvik kl. 03.00 til Bergen kl.07.00.
Fra Bergen hver tirsdag kl. 22.00, Leirvik onsdag kl. 02.15, Haugesund kl. 05.30, Kopervik kl. 06.30, Føresvik kl. 07.00 til Stavanger kl. 09.00
Godsruten Oslo-Bergen
1947 til 1956
Fra Oslo, Fredrikstad, Sandefjord, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Sauda, Haugesund, Sævareid til Bergen.
Fra Bergen, Haugesund, Sandnes, Stavanger, Kristiansand, Drammen til Oslo.
Kystpostruten (Kystruten) Oslo-Bergen
1956 til 1964
Fra Oslo, Larvik, Langesund, Kragerø, Borøy (Tvedestrand), Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Rekefjord, Egersund, Stavanger, Kopervik, Haugesund, Leirvik til Bergen vice versa.
M/S ”Rogaland” skiftet i 1964 navn til M/S ”Tungenes”.
Et skip lastet med sprengstoff eksploderer i Bergen 
* 20. april 1944 skjedde den store eksplosjonskatastrofen i Bergen (litt av en salutt for Hitler som hadde fødselsdag denne dagen.) Den tidligere nederlandske tråleren «Voorbode» var i 1943 blitt rekvirert av den tyske marinen og var på vei med en last sprengstoff, lunter og fenghetter fra Oslofjorden til Finnmark. Kriegsmarinedienststelle i Oslo hadde gitt ordre til transporten - og brøt de fleste tyske regler for deklarasjon, håndtering og sjøtransport av eksplosiver. Av Stavangerskes skip lå «Rogaland» og «Kong Sverre» (under krigen tvangsomdøpt fra «Kong Haakon») ved kaien, og begge fikk en hard medfart. «Rogaland» sank ved kaien med så svære skader at skipet senere ble kondemnert. DSD inngikk imidlertid kontrakt med forsikringsselskapet om kjøp av vraket, og skipet ble senere slept til Stavanger for senere reparasjon.
* D/S «Rogaland» var ferdig reparert i 1947 og satt inn i kystrutene igjen. Båten hadde ikke de samme passasjerbekvemmelighetene i ombygget stand. Sørlandsbanen var i 1944 åpnet helt fram til Stavanger, slik at passasjertrafikken ble redusert. Etter monteringen av dieselmotor i 1950 ble skipet til M/S «Rogaland». I 1960-årene innhentet utviklingen skipet og det ble solgt.
Sandblåserbåten «Stauper» 
* En gammel solid båt har mange liv. «Rogaland» ble fikk en ny rolle som losjiskip og sandblåserskip. Under navnet «Stauper» besøkte den bl.a. en rekke skipsverft med sitt sandblåseutstyr. Båten hadde tilholdssted i Sandefjord hvor også søsterskipet «Kronprinsesse Märtha» kom som losjiskip.
* M/S «Rogaland» ble oppsporet ved City Varvet i Gøteborg. Her ble skipet benyttet som losjiskip. Skipet var i forbausende god stand etter 60 års tjeneste, og for å sitere tidligere fylkeskonservator Egil H. Grude: "Skipet representerer det beste både i lokal mekanisk, industriell produksjon i byen, og distriktet sitt strev for å skape best moglege og tenlege kommunikasjonar."
M/S «Rogaland» er en flott og ærverdig veteranbåt 
Skipet har alltid vært en bruksbåt og det skal den fortsatt være. M/S "Rogaland" er et stykke levende kystkultur som forteller oppvoksende slekter om dristighet, pågangsmot, vilje til å satse, og den tro på fremtiden som våre forfedre hadde.